Paris, patisserier og Pompidou

En av de største fordelene med å være mellom jobber, som de sier i USA, er muligheten til å bedrive selvutvikling. Endelig er det tid til å gå på seminarer og kurs, lese bøker og trene på dagtid. Neste uke har jeg for eksempel store planer om delta på flere av arrangementene på Menneskerettighetsuka, og i morgen skal jeg se Oscar-nominert kinofilm midt på lyse dagen. Som ansatt hadde jeg jo ikke tid til å springe på seminarer og kino i arbeidstida, jeg var mer enn nok opptatt med å jobbe.

Mellom-posisjonens største ulempe er selvfølgelig mangelen på den månedlige lønnssjekken, spesielt når man får lyst på ny jakke fra Rag & Bone eller en tur til Paris. Og i disse Fashion Week-tidene med mye Paris-fokus, er det fristende å pakke kofferten.

Vannliljer og shopping
Paris er den flotteste byen jeg vet om. Opp gjennom årene har jeg vært der en del, og det å gå gatelangs, stikke innom butikker og patisserier, sitte på cafe og se på folkelivet er rett og slett helt fantastisk. For meg er ikke Paris-besøket komplett uten en tur til Cos i Le Marais eller til alltid like inspirerende Colette.

Monets vannliljer og fotomuseet Jeu de Paume er andre must, og jeg kommer aldri til å glemme Yves Saint Laurent utstillingen i Grand Palais. Å stå nesten en time i kø iført kjole og høye hæler klokken ni på morgenen er en opplevelse. Det er bare vanlig folkeskikk å pynte seg, når kreasjonene til Yves vises fram.

Hamam og Lucian Freud
I Paris har jeg stått inne på kjøkkenet i en kopi av en Le Corbusier-designet leilighet, blitt rammet av to transportstreiker og vært på hamam. Gommage og massasje med appelsinblomstolje på Hammam Medina Center er absolutt å anbefale. Seansen startet med at jeg satt innsmurt med sort såpe i dampsaunen.  Det tok fire timer, men var vel verdt det. Av og til får jeg hamam-abstinenser, og da hjelper det med Spa Wisdom Morocco fra The Body Shop.

Høydepunktet i mine Paris-opplevelser fant sted på Pompidou-senteret. Ikke bare var Lucian Freud-utstillingen veldig bra, men jeg ble tatt for å være fransk! Sånt varmer en enkel sjel fra Fredrikstad.

Navlebeskuende betraktninger til side; det aller beste med Paris er at det alltid er noe nytt å glede seg til. Bon voyage!

Yves

Slaveri på 18 minutter

Gjennomsnittsprisen for en slave i dag er på 90 dollar, det tilsvarer ca 500 norske kroner eller omtrent det samme som middag for to på en mellompriset restaurant.

I sin Ted Talk fra 2010 forteller Kevin Bales hva det moderne slaveriet er og hva som skal til for å bekjempe det. Bales er verdens fremste ekspert på moderne slaveri, og en av grunnleggerne av Free the Slaves. Han har skrevet en rekke bøker om temaet, blant annet Disposable People: New Slavery in the Global Economy om slaveri i Thailand, Mauretania, Brasil, India og Pakistan.

Klikk her for å vite mer om nåtidens slaver og systemene de er fanget i. Det er absolutt verdt 18 minutter!

bilde (1)

Fra lanseringen av Stopp menneskehandel av barn og unge sammen med The Body Shop i Oslo, 2010.

Valentine med Iggy

Iggy

På Valentine pleier jeg å sende en takknemlig tanke til Iggy Pop. Grunnen til det er at mannen min fridde til meg akkompagnert av «Lust for life». Det skjedde ikke på Valentine’s Day. Mitt 22 år gamle jeg hadde fnyst av Valentine. Dessuten hadde hun himlet med øynene dersom noen hadde fortalt henne at hennes fremtidige jeg kom til å stå tidlig opp for å legge ut «jeg elsker deg» med bokstavkjeks på frokostbordet. Likevel er det jo nettopp slike ting man husker på en dag som denne.

Mannen min fridde til meg på Planet Rockall en dag i 1994, antakeligvis på sensommeren. Akkurat i det han åpnet døren, begynte «Lust for Life» å sive ut av høyttalerne. Besluttsomt gikk han bort til meg, satt seg ned på kne og fridde. Og siden da har det vært oss. Ha en fin Valentine, Iggy!

Karim Sattar

Karim er en av de mest inspirerende menneskene jeg kjenner. Gleden var stor da jeg fikk sjansen til å møte ham igjen for noen dager siden. Frem til 2011 pleide vi å jobbe sammen et par ganger i året, og et besøk fra ham var alltid et høydepunkt. Dagene var hektiske, planlagt til randen med pressemøter, kundekvelder og intervjuer, men alltid morsomme. Allerede på Flytogterminalen ble hverdagen forvandlet til en fest.

Ikke bare er Karim en svært dyktig make-up artist med stort engasjement for faget og menneskene rundt – han har i tillegg et stort snillhetsavtrykk. Uansett hvor Karim er eller går, etterlater han seg en mengde smilende mennesker. Han er like blid, hyggelig og oppmerksom mot alle, uavhengig av hva de kan tilby ham eller om de er trivelige tilbake.

Bieffekten av Karims store snillhetsavtrykk, er at han ofte blir oppgardert på fly og hotell (og som internasjonal make-up artist i Dr. Hauschka har året et betydelig antall reisedøgn), men det er aldri oppgraderingen i seg selv som er motivasjonen. Motivasjonen er å gjøre den andre personen glad; omtanke helt fri for baktanke.

K

Hvor mange slaver jobber for deg?

I begynnelsen av januar fikk jeg mine 15 sekunder med berømmelse i egenskap av engasjementet mitt i Antislaveriselskapet. Jeg var med på Ekko i P2 og ble også intervjuet av Vårt Land. Bakgrunnen var at journalistene hadde tatt testen Slavery Foot Print, og var sjokkert over hvor mye slaveri det er i varer og produkter vi omgir oss med. I henhold til Free the Slaves er det 27 millioner slaver i verden – de jobber blant annet i fabrikker, i bordeller, i gruver og i landbruket, og produktene de lager havner også her i Norge.

Det er lett å miste piffen når man oppdager et problem som er så omfangsrikt, og ikke minst sammensatt og vanskelig. Det er det viktig å ikke gjøre! I kampen mot slaveri har vi alle sammen en rolle en spille, både myndigheter, internasjonale organisasjoner, kommersielle selskaper, pressgrupper og forbrukere.

I utgangspunktet er det myndighetene i hvert enkelt land som er ansvarlige for at menneskerettighetene til  innbyggerne deres ikke blir krenket, men vi vet at virkeligheten er annerledes. Uzbekistan, for eksempel, tjener milliarder på bomull som de tvinger sin egen befolkning til å plukke, både barn og voksne. Derfor er pressgruppene viktige; de setter søkelyset på praksis som myndigheter og/eller selskaper må forbedre. Og pressgruppene trenger interesserte forbrukere! Interesse skaper oppmerksomhet, og oppmerksomhet skaper endring. Så start din kamp mot slaveriet med å sende Walk Free sin appell til verdens største selskaper om at de må stoppe slaveri i produksjonskjeden nå.

walkfree_image_2351_full